Hare

Hare er svært godt tilpasset livet i nord, med store føtter som bærer godt på snø, og sesongvariasjon i pelsfarge. I snøfattige områder forekommer det også såkalt «blåhare» en variant (ikke egen art) av hare som ikke blir hvit om vinteren. Grass og urter er viktige beiteplanter om sommeren, om vinteren beiter haren bark og skudd fra lauvtrær.

Haren blir normalt mellom 2 og 4 kg, og det er liten størrelsesforskjell mellom kjønnene. Hunnen kan få flere kull i året, med opptil 4 unger i hvert kull, ungene er kjønnsmodne etter ett år. Dette gjør at hare har et høyt forplantingspotensialt. Harebestanden svinger ofte fra år til år grunnet utbrudd av sykdommer som harepest og høyt predasjonstrykk.

Bestandssituasjon

Harebestanden vil naturlig kunne ha store svingninger, og vil om forholdene legger til rette kunne øke raskt etter for eksempel utbrudd av harepest. Sør på Østlandet har harebestanden allikevel sunket, og vært lavere over lengre tid. I resten av landet har det vært en nedgang i antallet skutte harer, men om denne nedgangen også gjenspeiles i bestanden er usikkert. Hare ble inkludert i rødlista for arter som «nær truet» i 2021, grunnet nedgang i fellingsstatestikk.

Kunnskapsgrunnlag

Kunnskapsgrunnlaget rundt harebestanden i Norge varierer og er dårlig på nasjonalt nivå. Det gjøres ingen organiserte takseringer, eller systemer for å beregne bestandstrender. Enkelte grunneiere og rettighetshavere setter begrensinger for jakt etter observerte trender i bestand. På nasjonalt nivå brukes årlig antall felte harer som pekepinn for bestandsutviklingen. En kan derimot argumentere for at nedgangen i felte harer likegodt kan skyldes at harejakt med hund er langt ifra så populært nå som det var tidligere, og at dette er årsaken til at fellingstallene har sunket.

Påvirkningsfaktorer

Hare er en klimataper, som sør i Norge og langs kysten vil slite med kortere vintre. Harens tidspunkt for pelsskifte til vinterpels skjer selv om snøen uteblir, og en hvit hare på bar bakke vil bli ekstra utsatt for predasjon. Samtidig øker forekomstene av fremmedarten sørhare i Østfold og Akershus. Sørhare er en klimavinner og vil sannsynligvis kunne utkonkurrere hare i områder med milde, snøfattige vintre.

Forvaltning

Utenom fastsatt jakttid er det ingen statlig forvaltning av hare. Grunneiere og rettighetshavere står fritt til å gjøre forvaltningstiltak innenfor jakttid, og lovverk.

Vilttiltak

Tiltak som kan gjøres for å forvalte hare kan være å begrense uttak i år og områder med lav bestand, beskatning av smårovvilt som rødrev og å ivareta beiteområder og beiteplanter som ROS arter. Det har vært vanlig å sette ut hare fra hegn for å bedre bestanden. Dette har vist seg å gi liten og kortvarig effekt, ettersom harene som utsatt hare ofte har svært lav overlevelse i det fri. Dessuten har hare så høyt forplantingspotensiale at utsetting er unødvendig. Ligger forholdene til rette for hare vil bestanden øke naturlig, er forholdene dårlige vil harene som settes ut uansett ikke greie seg på sikt. Det er derfor mer hensiktsmessig å gjøre habitatforbedrende tiltak og begrense predasjonstrykk. En ser eksempler fra flere øyer langs kysten med svært høy harebestand. Dette er bestander av utsatt hare hvor bestandene lever uten verken predasjon, konkurranse fra andre beitende dyr eller utbrudd av harepest.