Hjort

Hjorten er utbredt i hele Sør-Norge nord til Saltfjella, med hovedtyngde på Vestlandet. Store snømengder og lange vintre er begrensende faktorer for hjortens utbredelse og overlevelse. Hjorten er sammenliknet med elg og villrein dårlig tilpasset harde vintre. Det er derfor sannsynlig at klimaendringer også er medvirkende i hjortebestandens spredning de siste årene.

Kollene føder med få unntak kun en kalv, kalvingen foregår somregel i juni. Hjortens sosiale levevis varierer med årstid. Om sommeren lever dyra stort sett adskilt for seg selv, eller i mindre grupper. Utover høsten mot parringstiden i oktober samles hjortene i grupper. Store hanndyr samler flere koller i harem, og kjemper mot andre bukker for å forsvare haremet. Etter parringstiden samles hjortene ofte i større flokker, før de igjen sprer seg om våren.

Hjort kan ha lange sesongvarierende trekk mellom sommer og vinterbeite, spesielt i områder med harde vintre kan hjorten trekke langt til vinterbeiter. Om sommeren beiter hjort gress, urter, lyng og lauv fra trær. Vinterbeite består av lyng, grass, kvist og skudd fra ROS arter. Dersom det er lite tilgjengelig føde, kan hjort også spise bark og skudd fra bartrær.

Bestandssituasjon

Tidligere var hjorten hardt beskattet, og det var kun en relativt liten bestand på Vestlandet. På 50-tallet ble forvaltningen endret, og det ble innført rettet avskytning. Dette førte til en vekst i hjortebestanden, både i antall og utbredelse. I dag skytes det flere hjort enn elg, og hjorten er det mest tallrike hjorteviltet vi har i Norge. Hjorten regnes som en klimavinner, og vi kan antakelig regne med at hjortens utbredelse vil bevege seg stadig nordover. Samtidig som bestanden vil øke i områder hvor snømengde nå er en begrensende faktor.

I kjerneområdene på Vestlandet og i Trøndelag er hjortebestanden svært tett, og en ser tendenser til at bestandene har vært over, eller nærmer seg beitenes bæreevne. Konsekvensene av dette er nedganger i slaktevekter, som gir svakere dyr og økte beiteskader på skog og innmark. Andelen store voksne bukker ofte lav, noe som også kan gi negative følger for bestanden.

Kombinasjonen av tette bestander og lav gjennomsnittsalder gir små dyr og sårbare bestander. Yngre koller får mindre kalver enn eldre koller. Samtidig gir få eldre bukker senere brunst og senere kalvingstidspunkt, som igjen gir negative følger for kalvene. Kalver som er født sent sliter med å nå sitt vekstpotensial, spesielt om det er hard konkurranse på beite. Små dyr vil videre ha lite overskudd å investere i avkom, og det blir en vond sirkel.

Kunnskapsgrunnlag

Vi har mye kunnskap om hjortebestandene i Norge gjennom data innhentet fra jegere gjennom hjorteviltregisteret, og flere tiår med forskning. Hjortebestandene forvaltes ut ifra observerte trender i antall observerte dyr, beiteskader og slaktevekter.  

Påvirkningsfaktorer

Den aller viktigste påvirkningsfaktoren for hjortebestandene er forvaltning gjennom jakt. Utbredelsen er i stor grad styrt av klimatiske forhold. Områder med snørike vintre er mindre attraktive enn snøfattige områder langs kysten. Det er kjent fra flere tilfeller at store deler av hjorteviltbestander i innlandet kan dø under snørike vintre. Andre viktige påvirkningsfaktorer er arealendringer. Hjort kan være følsom for menneskelig aktivitet, og foretrekker områder hvor de kan være i fred. Dette gjelder spesielt under kalving og brunst. Predasjon fra store rovdyr påvirker antakelig kun en liten del av hjortebestanden, men det er lite forskning på forholdet mellom hjort og store rovdyr.

Forvaltningsmål/strategier

Forvaltningen av hjort gjøres som for annet hjortevilt etter minsteareal. Kommunen fastsetter minsteareal for tildeling av fellingstillatelse i forskrift. Offentlig forvaltning av hjortevilt, og tildeling av fellingstilatelser er beskrevet her: Link til viltforvaltningens oppbygning

Forvaltningsmålene for hjortebestandene varierer en del mellom ulike kommuner og vald. Enkelte kan ha mål om å forvalte bestandene for å få et størst mulig høstbart overskudd, mens andre forsøker å minimere beiteskader. Forvaltningsstrategiene som velges må tilpasses målsettingen, er målet eksempelvis å å øke slaktevekter og kondisjon må bestanden minskes.

På generelt grunnlag bør en allikevel forsøke å øke andelen og alderen på voksne hanndyr, og få en jevnere kjønnsfordeling hos produksjonsdyra i bestanden. Dette i kombinasjon med en bestand som ikke er høyere enn at alle dyra har tilstrekkelig mattilgang, selv under harde vintre vil gi mer robuste bestander. Store bukker har vist seg å få kollene tidligere i brunst, som igjen gir tidligere kalvingstidspunkt. Kalver og ungdyr kan beskattes hardere enn voksne dyr uten at det får stor effekt for bestanden. Dersom en ønsker å minske bestanden bør avskytningen legge på koller og kalv/ungdyr, større bukker bør spares for å sikre en sunn bestand av gjenværende dyr.

Vilttiltak

Det viktigste forvaltningstiltaket for hjort er avskytning. Ved kvotesetting kan en styre bestandenes størrelse og strukturer etter ønskede mål. De fleste steder langs kysten har det vært mål om å minske bestandene av hjort.

Tiltak for å lokalt øke hjortebestand går oftest ut på å sikre vinterbeite i områder med harde vintre. Det er ikke tillatt å drive vinterforing av hjort i Norge, men en kan søke kommunen om tillatelse dersom det er særskilte forhold som gjør foring nødvendig. I slike tilfeller kan hjort fores med ensilert gress. Sørg for at slike foringsplasser ikke anlegges i nærhet av veg, eller på steder som gjør at hjort må trekke over trafikkerte veger for å nå foringsplassen. Foringsplasser bør legges i nærhet av skog hvor det er lite menneskelig aktivitet, og andre forstyrrelser.

Viltåkre kan anlegges uten å søke om tillatelse. Ved anleggelse av viltåker kan en pløye/frese opp beitemark eller jordstykker som ikke lengre er i bruk, og så fôrblandinger. En får kjøpt ferdige frøblandinger for hjortevilt. I snørike områder kan det være gunstig å plante, eller få frem rogn, osp eller selje for å sikre vinterbeite. Trærne kan med fordel kappes over snøhøyde, slik at det vokser frem ferske skudd. Å sikre attraktivt vinterbeite kan kanskje minske beiteskader på produksjonsskog av gran.