Mink
Mink er et lite mårdyr, som ikke er naturlig tilhørende i Norge. Arten finnes naturlig i Nord-Amerika, men har blitt innført til Europa. Vill mink i Europa stammer fra rømte pelsdyr og utgjør en stor trussel for flere naturlig tilhørende arter, spesielt for bakkehekkende fugl. Mink lever i tilknytning til vann, og finnes både langs kysten og langs vassdrag i innlandet. Hovedutbredelsen er langs kysten, men det finnes mink i hele Norge.
Publisert: 04. november 2024 kl. 11.39
Pelsen er svart til nøttebrun, med hvit hake og ofte hvite flekker på halsen. Helt hvite og grå individer forekommer også. Ørene er små og pelsen består av tett underull med relativt korte dekkhår. Størrelsen varierer fra 0,6-1,7 kg, og hannene er normalt større enn hunnene. Mink er tilpasset å leve i tilknytning til vann og er en dyktig svømmer. De er territoriehevdende, og har relativt høy forplantning. Mink kan formere seg etter ett år og får opp til åtte unger.
Mink har en variert byttedyrsdiett og lever av mange ulike arter av fugl, fisk, små pattedyr og virvelløse dyr. Minken er i stand til å ta relativt store byttedyr sammenliknet med egen kroppsstrørrelse, det er kjent at mink har forsøkt å ta voksende svaner. Som flere andre mårdyr driver minken overskuddsdreping og sanking av mat dersom byttedyrtilgangen er høy. Dette fører til at mink nesten kan utrydde lokale hekkekolonier av sjøfugl.
Bestandssituasjon
Bestanden av mink er antatt å være høy, og bestanden har hatt en stor økning i antall og utbredelse siden de første rømningene på 1930-tallet. I senere årene har det blitt gjort store uttak av mink, både i statlig og privat regi. Disse uttakene har desimert bestander lokalt, men det er uvisst hvilken effekt det har på nasjonalt nivå.
Kunnskapsgrunnlag
Det gjøres ingen organiserte tellinger eler bestandsestimater av mink nasjonalt.
Påvirkningsfaktorer
Det er få faktorer som ser ut til å påvirke minkbestanden. De er svært tilpasningsdyktige og kan leve selv i sterkt menneskepåvirkede områder.
Forvaltning
Ettersom mink er en uønsket art med høyt skadepotensial er det er åpen jakttid på mink. Altså kan mink jaktes og fangstes hele året. Grunneier/rettighetshaver har retten til jakt og fangst på land og ferskvann, i sjø og på land som normalt blir dekt av høyvann er jakta fri.
Det er antakelig umulig å fjerne mink helt fra Norge. Organiserte uttak bør derfor konsentreres til områder hvor mink utgjør en spesielt stor trussel. Dette er typisk hekkelokaliteter eller nøkkelbiotoper for bakkehekkende fugler.