Rådyr

Siden den gang har spredningen skjedd relativt fort, og vi finner rådyr i alle fylker. De er mest tallrike på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag, men vi finner også spredte bestander på Vestlandet, Troms og i Finnmark. Rådyr er dårlig tilpasset å leve i områder med harde vintre og mye snø, dette regnes som den viktigste begrensingen for utbredelsen. Oftest lever rådyr i menneskepåvirkede kulturlandskap, og beiter gjerne på innmark og i hager. Rådyr beiter gress, lauv, urter og energirikt føde. Om vinteren er bla blåbærlyng viktig føde.

Rådyrbukkene er sterkt territorielle fra våren og utover sommeren, men viser folk adferd om vinteren når mat og ressurstilgangen er dårligere. Rådyr har i motsetning til de fleste hjortevilt liten størrelsesforskjell mellom kjønnene. Bukkene sloss om revirer om våren, og parrer seg med geitene innenfor reviret på sensommeren. Geitene har forsinket implantering, altså sette fosterutviklingen på pause. Dette gjør at de kan ha lang parringstid lenge før kalvingstiden. Sammenliknet med annet hjortevilt har rådyr høy formeringsevne, og geita får normalt to til tre killinger i året.

Bestandssituasjon

Rådyrbestanden er relativt stabil, og svakt økende. På midten av 90tallet hadde bestanden en topp hvor det ble felt rundt 60 000 rådyr årlig, i senere år har dette stabilisert seg på rundt 30 000 fellinger. Rådyr er en klimavinner, med høy toleranse for menneskelig aktivitet og stadig økende utbredelse. I deler av utbredelsesområdet er bestanden svært tett, og en ser konsekvenser av dette ved sykdom, dårlig kondisjon og høy vinterdødelighet, selv ved snøfattige vintre.

Kunnskapsgrunnlag

Kunnskapsgrunnlaget rundt rådyr og rådyrbestandene er godt. Det er likevel det hjorteviltet hvor det legges minst ressurser i bestandsovervåkning, dette skyldes antakelig at det er lavere økonomiske interesse for rådyr. Samtidig har rådyr høyt forplantingspotensiale, og bestanden virker stabil.

Påvirkningsfaktorer

Rådyr trives godt i kulturlandskap og lever ofte i tilknytning til mennesker. Hogstflater og dyrka mark gir mer beite, og infrastruktur gir snøfrie veger. Det er derfor sannsynlig at utbredelse og bestand vil øke i fremtiden som følge av klimaendringer og rådyrets toleranse for arealendringer. I utkantene av utbredelsesområdene er rådyr nesten avhengig av menneskepåvirkete områder for å overleve. Rådyr er en relativt ny art i Norge og uten menneskeskapte arealendringer ville utbredelsen og bestanden sannsynligvis ikke vært like stor.

Faktorer som påvirker rådyrbestandene negativt, er først og fremst harde vintre. I utkantene av utbredelsesområdet er snømengde aller viktigste begrensing for bestanden. Under harde vintre kan store deler av bestanden dø. Store snømengder fører også til at rådyrene samles nært bebyggelse, som gjør de ekstra utsatt for påkjørsler og sykdomsspredning.

Predasjon på rådyr skjer først og fremst fra rev og gaupe. Rev er først og fremst selektiv på killinger og vil derfor ha mindre effekt på bestanden, gaupe ikke selektiv og tar rådyr i alle alders og kjønn grupper. Det gjør at gaupepredasjon i større grad går ut over voksne produktive dyr, og kan ha effekter på små eller sårbare bestander. Her vil gaupe i kombinasjon med snørike vintre kunne påvirke bestanden i stor grad. I områder med høyere rådyrbestand vil predasjon fra gaupe ha liten effekt, gaupene bruke svært store arealer og predasjonstrykket blir derfor spredt over et stort område. Ei hanngaupe tar rundt 40 rådyr i året, og har leveområde på rundt 1000km2.

Forvaltning

Forvaltningen av rådyr gjøres som for øvrig hjortevilt etter minsteareal. Kommunen fastsetter minsteareal for tildeling av fellingstillatelse i forskrift. Grunneiere med tellende areal over dette minstearealet kan få tildelt fellingstillatelse. Dersom en eller flere grunneiere går sammen med 20 ganger tellende areal kan få kvotefri jakt. Nærmere beskrivelse av offentlig forvaltning av hjortevilt, og tildeling av kvote er beskrevet her: Link til viltforvaltningens oppbygning

Tiltak for rådyr:

Det kan gjøres flere tiltak for å bedre lokale bestander av rådyr. Vinterforing av rådyr har lenge vært fremmet som et viktig tiltak, men er i dag forbudt for å hindre sykdomsspredning. En kan likevel søke dispensasjon for vinterforing ved unormalt snørike vintre, eller for å hindre påkjørsler.

Vinterforing av rådyr er nærmere beskrevet her: LINK til viltstelltiltak

Å spare geiter kan være viktig i områder med svak rådyrbestand og høy naturlig dødelighet, spesielt områder med lange harde vintre. Her er det viktig å bevare produksjonsdyr for å sikre fremtidig bestand. Uttaket bør legges mot kje og mindre bukker.