Rype

Vi har to rypearter i Norge, fjell- og lirype. Begge artene er jaktbare, og er utbredt i fjellområder over hele landet. Lirype er den mest tallrike, og finnes normalt i fjellskog og fjellområder med lyng og bakkevegetasjon.

Publisert: 04. november 2024 kl. 11.39

Fjellrype er mindre enn lirypa, og finnes høyere i fjellet. Ofte i skrinnere områder med stein, nakent berg og mindre vegetasjon. Rype er standfugler som gjør noe sesongvarierende trekk. På vinterstid er skudd fra bjørk viktig føde, om sommeren beiter de mer variert lyng og urter.

Lirype er den arten det felles flest av i Norge, og rypejakta er blant de mest populære jaktformene. Jakt på rype har lange tradisjoner, i nyere tid som rekreasjonsjakt. Tidligere utgjorde jakt og fangst av rype en viktig mat- og inntektskilde for folk i fjellbygdene og Nord-Norge, på denne tiden var snarefangst om vinteren den mest utbredte jaktformen. 

Bestandssituasjon

Rypebestandene har historisk sett hatt store årlige svingninger. Disse svingningene har i stor grad sammenfalt med smågnagersykluser. Under år med mye smågnagere har rypebestandene vært høye. I de senere årene har de store smågnagerårene uteblitt, og rypebestandene har vært lave. Det er fortsatt årlige svingninger i rypebestandene, men bestandene er jevnt over lavere enn tidligere spesielt i Sør-Norge

Denne nedgangen førte til at begge rypeartene ble satt på rødlisten i 2015 som nær truet (NT). Bestandsnedgangen har siden dette stabilisert seg, og i 2021 ble de fjernet fra rødlisten. Nå vurderes begge artene som livskraftige.

Kunnskapsgrunnlag

Kunnskapsgrunnlaget rundt rype er godt. Ettersom rype er ettertraktet vilt med stor betydning for folk legges det mye ressurser i forskning og tellinger. Hos flere grunneiere og Statskog gjøres det årlige takseringer av rypebestanden før jakt. Samtidig forskes det mye på mekanismene bak bestandsnedgang, og bestandssvingninger.

Påvirkningsfaktorer

Rypebestandene påvirkes av mange faktorer, og det er vanskelig å peke ut enkelte faktorer som er hovedårsak til bestandsnedgang. Predasjon, og indirekte bestandene av smågnagere ser ut til å være en av de største påvirkningsfaktorene. Ved smågnagerår vil rødrev og andre rovdyr først og fremst ete smågnagere, og flere ryper overlever. Dette er kjent som «alternativt byttedyr hypotesen». I de senere årene har disse smågnagerårene uteblitt, dette er antakelig årsaken til at vi sjeldnere ser toppår for rypebestanden. Endringer i klima og værforhold kan også påvirke rypebestanden, både direkte og indirekte. Været de første ukene etter klekking har stor betydning for kyllingenes overlevelse. Indirekte vil varmere klima gi bedre leveforhold for rovdyr som rødrev og kråkefugler. Det er også teorier om at klimaendringene er en av faktorene som påvirker smågnagerbestandene negativt.

Økt utbygging og menneskelig aktivitet i fjellet fører ikke kun til beslag av leveområder, men gir også økt bestand av generalist predatorer som rødrev og kråkefugler. Avfall fra mennesker gjør at generalister som ellers ikke ville hatt høy bestand i fjellområder har blitt vanligere. Dette gjør at eksempelvis rødrev får ut utbredelse, hvor den lever av småvilt store deler av året, og overlever på blant annet avfall når tilgangen på småvilt er lav.

Jakt og høsting av rype ser ikke ut til å påvirke bestandene i stor grad. Dette skyldes at jakttrykket normalt reguleres etter bestandssituasjon. Uregulert jakt i år med lite rype vil derimot kunne ha negativ effekt på bestandene.

Forvaltning

Grunneier/rettighetshaver forvalter rype fritt innenfor rammene satt i jakttid.

Forvaltningstiltak

Det er få tiltak som kan gjøres for å øke rypebestand lokalt. Mekanismene som styrer bestandene er sammensatte, og skjer i stor skala. Forvaltningstiltak for rype går ut på tiltak som begrenser dødelighet hos rype. Eksempelvis begrense jaktuttaket i år med lav bestand eller arealforvaltningstiltak for å ivareta leveområder. Begrensninger i jaktuttak kan være å innføre dag/sesongkvoter, begrensinger i antall kort eller begrensinger i jakttid.

Andre tiltak som økt jakt på smårovvilt som rødrev har vist seg å ha liten effekt for rypebestandene. Dette er fordi nye individer raskt kommer inn og tar i bruk de ledige områdene. For å ha en effekt må uttaket gjøres i svært stor skala over store områder i lang tid, noe som er utfordrende å gjennomføre i praksis.