Skarver

Skarver er fiskespisende fugler som lever i nær tilknytning til vann. Vi har to arter skarv i Norge, toppskarv og storskarv. I tillegg har vi to underarter, eller varianter av storskarv, nemlig storskarv og mellomskarv.

Publisert: 04. november 2024 kl. 11.39

Sist oppdatert: 06. november 2024 kl. 07.39

Skarv hekker i kolonier langs hele Norskekysten. Underarten mellomskarv hekker nord til Vestlandet, og storskarv hekker fra Mørekysten og nordover. Toppskarven hekker langs store deler av Norskekysten, med hovedtyngde rundt Trøndelag. Mellomskarven som har kommet til Norge i løpet av de siste årene lever i større grad tilknyttet brakk og ferskvann enn de andre skarvene.

Å skille de to artene kan være utfordrende, toppskarven har som navnet tilsier en fjær «topp» på hodet som er lett gjenkjennelig. Toppskarven er dessuten en god del mindre enn storskarv og har grønlig skjær i fjærdrakten. Storskarv er derimot helt svart. Å skille mellom underartene av storskarv er derimot mer utfordrende, ettersom den eneste fysiske forskjellen er vinkelen på det gule skinnet i nebbrota. Å skille mellom storskarv og mellomskarv har ingen praktisk betydning for jegere, ettersom begge er av samme art og forvaltes som storskarv.

Likt som andre vannlevende fugler har skarvene svømmeføtter. I motsetning til ender har de ikke vannavvisende fjærdrakt, og må tørke vingene dersom de skal fly etter dykking. Derfor kan man ofte observere skarver stående på skjær og holmer med vingene utstrakt. Skarver er normalt ikke kjønnsmodne før i tre-fire års alderen, ungfugler kjennetegnes ved en lysere fjærdrakt og hvit buk. Ungfuglene lever ikke i tilknytning til koloniene og kan vandre langt på næringssøk. Kjønnsmodne fugler er ensfargede, med unntak av hekketiden hvor de ofte får hvite fjær rundt hodet. Skarver kan bli gamle, og det er registrert ringmerkede individer som har blitt over 20 år.

Bestandssituasjon

Storskarv

Det har i de senere årene vært en relativt stor bestandsnedgang for storskarv langs Norskekysten. Nedgangen har vært størst i sørdelen av utbredelsesområdet, fra Helgeland og sørover. Dette har ført til at storskarven har blitt klassifisert som nær truet på artsdatabankens rødliste for arter.

Mellomskarv

Bestanden av mellomskarv er økende, både i antall og utbredelse. Den største kolonien finner vi i brakkvannsområdene rundt Øra i Fredrikstad.

Toppskarv

Det har pågått en bestandsnedgang også hos toppskarv, men ikke like stor som hos storskarven. Bestanden betegnes som stabil.

Kunnskapsgrunnlag

Ettersom skarv er en kolonihekkende fugl, er det relativt enkelt å overvåke bestand.  Det foretas årlige organiserte tellinger av skarv på hekkekolonier langs hele Norskekysten. I tillegg utføres det ringmerking. Tellinger og merking har pågått over lang tid, og kunnskapsgrunnlaget for skarv er bra. Det er allikevel behov for mer kunnskap rundt underarten mellomskarv, og dens påvirkning på fiskebestander og storskarv.

Påvirkningsfaktorer

Bestandene av skarv påvirkes negativt av tilgangen til byttefisk som igjen påvirkes av overfiske og klimaendringer. Samtidig vil tilfeldige hendelser som oljeutslipp kunne påvirke lokale bestander i stor grad. Skarv kan også forstyrres av menneskelig aktivitet på og ved koloniene. Jakten på skarv er begrenset, og er ikke vurdert til å ha påvirkning for bestanden.

Forvaltning

Skarven forvaltes gjennom jakttidsbestemmelser satt av Miljødirektoratet. Det er åpnet for jakt på både storskarv (begge underartene) og toppskarv, men med geografiske begrensinger og forskjeller i jakttid. For storskarv langs kysten av Sør-Norge er det kun jakt på ungfugl med hvit buk. Dette er for å spare reproduserende individer. Forvaltningen tar sikte på å høstning med minimal påvirkning for bestanden. I tillegg er det satt ferdselsbegrensninger innenfor flere hekkelokaliteter, for å minimere ferdsel og påvirkning.

For Storskarv på innlandslokaliteter (ferskvann) i Sør-Norge er det mindre regulering, ettersom dette først og fremst foregår på underarten mellomskarv. For ferskvann og på land er jakt regulert av grunneier og rettighetshavere innenfor rammene satt i jakttiden. På sjø og hav (holmer og skjær normalt dekt av høyvann) er jakten fri innenfor rammene i jakttiden.

Jakttidsbestemmelsene for skarv har blitt endret flere ganger opp igjennom årene, undersøk derfor hvilke regler som er gjeldene på miljødirektoratets nettsider.