Skogsfugl

Skogsfugl er en samlebetegnelse for skoglevende hønsefugl, og omfatter artene storfugl, orrfugl og jerpe. Skogsfuglene lever oftest i tilknytning til barskog, og finnes stort sett over i hele landet. Storfugl og orrfugl finnes i store deler av taigabeltet i Russland, Øst-Europa og Skandinavia. I Vest-Europa er de derimot svært fåtallige og finnes i få spredte bestander.

Publisert: 04. november 2024 kl. 11.39

Sist oppdatert: 06. november 2024 kl. 07.42

Storfugl

Storfugl er den største europeiske hønsefuglen, en voksen tiur er normalt 4-5 kilo, mens ei røy kan bli oppimot 2,5 kilo. De foretrekker habitater med relativt åpen gammel barskog, hvor de beiter blåbærlyng, bær, skudd og lauv fra bla osp. Om vinteren er derimot nåler fra furu viktigste næringskilde. Etter klekking lever kyllingene av insekter, og foretrekker fuktigere skogområder. I parringstiden samles storfuglene seg på leikplasser hvor tiurene spiller og sloss om røyene. Disse leikplassene er ofte på koller eller hauger med åpen gammelskog. Store leiker kan ha over ti spillende tiurer.

Orrfugl

Orrfugl er en del mindre enn tiur, orrhanene veier rundt 1,5 kilo og orrhønene i underkant av en kilo. Habitater med vekslende eldre barskog, blandingsskog og myr foretrekkes. De lever av knopper, lauv, bær og blåbærlyng. Om vinteren samles ofte orrfuglene i større flokker, og beiter bla bjørkerakler. Etter klekking lever kyllingene av insekter i fuktig skog og myrkanter. Likt som hos storfugl samles orrfuglene på leikplasser i parringstiden om våren. Orrfuglenes leik skjer ofte på myrer, seterkveer og andre åpne områder.

Jerpe

Jerpe er den minste hønsefuglen vi har og veier under en halv kilo. I Norge finnes jerpe på Østlandet og nord til Trøndelag, samt en bestand i Pasvik. De foretrekker barskog med innslag av lauv, helst skog med gråor langs vassdrag og fuktig sumpskog. De lever av knopper, skudd og lauv, om vinteren er kongler fra or viktig føde. I motsetning til de andre skogsfuglene lever og hekker jerpa i par.

Bestandssituasjon

Bestanden av storfugl og orrfugl er av artsdatabankens rødliste for arter 2021 vurdert som stabil, men med årlige svingninger. Det har likevel vært en generell nedgang sammenliknet med bestanden på 70-tallet. Bestanden av jerpe er vurdert som stabil.

Kunnskapsgrunnlag

Kunnskapsgrunnlaget rundt storfugl og orrfugl er bra. Det gjøres årlige takseringer i deler av landet, samtidig benyttes det fellingsstatistikk fra jakt. Det gjøres ingen organiserte takseringer av jerpe, og det er antatt at dagens skogsfugltaksering er dårlig egnet til å taksere jerpe.

Påvirkningsfaktorer

Som flere andre skogslevende arter blir skogsfugl påvirket av menneskelig aktivitet i leveområdene. Skogbruk regnes som en viktig påvirkningsfaktor for bestandene av skogsfugl, ved at leveområder endres. Skogbruket påvirker i stor grad beitetilgangen for skogsfugl, ensartede skogbestand gir lite variert beite. Samtidig gir tette plantefelt lite lys til skogbunnen, og tilgangen på eksempelvis blåbærlyng kan bli dårligere. Det er fortsatt vanlig praksis å grøfte skog der det er fuktig skogbunn, dette kan ødelegge viktige oppvekstområder for skogsfuglkyllinger.

Andre viktige påvirkningsfaktorer kan være predasjon fra smårovvilt, og værforhold i hekketiden. Skogsfuglbestandene svinger en del fra år til år, og antakelig er det flere ulike påvirkningsfaktorer som gir disse svingningene. Tidligere var disse bestandssvingningene tydeligere, med mer markerte toppår og sammenfalt med smågnagerår. I de senere årene har smågnagerårene uteblitt, og det har også toppårene for skogsfugl.

Forvaltning

Grunneier/rettighetshaver bestemmer fritt forvaltningen av skogsfugl, innenfor rammene satt i jakttid.

Tiltak

En generell bestandsnedgang, og enkeltår med lavere bestand har ført til at flere grunneiere/rettighetshavere har restriksjoner for jakta i år med dårlig produksjon. Slike restriksjoner kan være kortbegrensning, baglimit, sesongkvote eller fredning av hunfugl (brunfugl).

Det kan også gjøres tiltak for å bedre habitatkvalitet lokalt ved å eksempelvis unngå flatehogst i viktige leveområder, og i nærhet til leiker. Samtidig bør en sørge for å ha et variert skogbilde, med ulike treslag og variert bunnvegetasjon. For jerper er det spesielt veldig viktig å bevare oreskog i kantsoner mot våtmark og bekker.

Beskatning av smårovvilt har tidligere vært et vanlig og mye brukt forvaltningstiltak for å bedre bestand av blant annet skogsfugl. Effekten er derimot vanskelig å påvise, ettersom smårovvilt raskt trekker inn fra andre omkringliggende områder.