Villrein

Villrein er utpregede flokkdyr, men flokkenes sammensetning varierer med årstid. Om Fra brunsten om høsten og frem til våren går de samlet i store vinterflokker, bestående av begge kjønn og alle aldersgrupper. Om våren under kalvingen og på sommeren går de voksne bukkene for seg selv i mindre bukkeflokker. Villreinens beite og beiteområder varierer også igjennom året. Sommerbeite er variert og består av grass, lauv og urter. Det er ikke unormalt at villrein trekker til lavereliggende skogområder om sommeren. Om vinteren beiter villreinen høyere til fjells på rabber hvor det er mindre snø, hvor lav som kvitkrull og reinlav utgjør viktige beiter. Lav vokser svært sakte, det er derfor viktig at reinen har tilstrekkelig vinterbeiteområder slik at de kan rullere på vinterbeiter og unngå overbeiting.

Bestandssituasjon

Opprinnelig var villreinen utbredt over hele landet, og vi hadde en sammenhengende villreinsbestand. Etter hvert som jordbruk, menneskelig utbygging og stadig tyngre infrastruktur kom til i dalbunnene ble villreinbestanden fragmentert og delt i ulike fjellområder. Villreinen ble jaktet hardt, og var lenge nær utryddelse. Villreinbestandene er nå i dag relativt høye sammenliknet med på starten av 1900tallet, hvor det var svært få dyr og tamreindrift i områder som i dag regnes om villreinområder. Forvaltningstiltak for å øke bestandene som fredning og rettet avskytning gjorde at villreinbestanden øket. Samtidig har flere tamreinlag i Sør-Norge avsluttet driften, og rein fra disse regnes nå som «villrein».

Selv om bestanden har økt sammenliknet med starten på 1900tallet, står villreinen nå foran andre, store utfordringer. Mesteparten av dagens utfordringer for villreinen er knyttet til menneskelige arealbruk i, og i nærhet av villreinområder. Spesielt i de opprinnelige villreinområdene er det store utfordringer. Villrein er svært sky, og unngår så langt det lar seg gjøre å oppholde seg i, eller trekke igjennom områder med menneskelig aktivitet. Dette har ført til fragmentering og ytterligere oppdeling av villreinområder. Forvaltningsmessig er dette en større utfordring enn de lave bestandene på starten av 1900tallet. Dersom det er intakte og fungerende leveområder, kan en lav bestand enkelt økes over tid kun ved å begrense høstningen. Når leveområdene bygges ned og næringsgrunnlaget blir utilgjengelig utgjør dette større forvaltningsmessige utfordringer.

Skrantesyke (CWD) ble for første gang påvist på villrein i sone 1 i Nordfjella i 2016. Etter påvisningen ble det besluttet å skyte ut hele villreinstammen i sone 1. CWD ble så i 2020 også påvist på Hardangervidda. Dette førte til et vedtak om å holde villreinstammen på Hardangervidda på et minimum, og uttak av alle bukker på >2,5 år. Dette er tiltak forvaltningen vurderte som hensiktsmessige for å minimere sannsynligheten for smittespredning.

Kunnskapsgrunnlag

Vi har svært god kunnskap om villrein og villreinbestandene. Denne kunnskapen er hentet gjennom strukturtellinger, data fra felte villrein og flere tiår med forskning.

Påvirkningsfaktorer

Det er flere faktorer som påvirker villrein negativt. Tap av leveområder som følge av menneskelig aktivitet og utbygging er antakelig den enkeltfaktoren med størst negativ påvirkning for villreinbestandene. I tillegg har klimaendringer stor effekt ved at det gir ising på beitene vinteren, og  varmestress om sommeren.

Forvaltningsmål/strategier

Forvaltningen av villrein gjøres som for annet hjortevilt etter minsteareal. Det er derimot villreinnemdene, og ikke kommunen som fastsetter minsteareal for tildeling av fellingstillatelse. Offentlig forvaltning av hjortevilt, og tildeling av fellingstillatelser er beskrevet her: Link til viltforvaltningens oppbygning

Det har blitt utviklet en kvalitetsnorm for villrein, som klassifiserer de ulike villreinområdene etter fastsatte kvalitetskriterier. Villreinområdene kan få klassifisering god, middels eller dårlig kvalitet. Det er et felles mål om at alle villreinområdene skal oppnå minst middels kvalitet. Regjeringa la i 2024 frem ei stortingsmelding for villrein, hvor målet var å snu den negative trenden innen 2030 og ha god tilstand hos alle villreinområder i 2100. Forvaltningsmålene for hvert villreinområde vil være avhengig av hvert områdes tilstand, og forvaltningstiltakene vil variere med målene. Hos villrein er forvaltningen sammenfallende innenfor hele villreinområdet, noe som gjør at forvaltning via jakt kan gjennomføres helhetlig med samme tiltak og målsetting.