Fremmede arter

Etter naturmangfoldloven er en fremmed art definert som en art innført ved menneskelig hjelp etter år 1800. Altså regnes ikke arter som er innført før dette, eller arter som har vandret til Norge naturlig som fremmede arter. Det sist gjelder eksempelvis rådyr som vandret naturlig inn fra Sverige på starten av 1900tallet. Villsvin og mårhund regnes derimot som fremmede arter, ettersom de har blitt innført til henholdsvis Sverige og Russland etter 1800, og så spredd seg til Norge.

I Norge har vi relativt få fremmede arter som utgjør en trussel for vår flora og fauna. Eksempelvis er stripegås og mandarinand er innførte arter som forekommer i Norge, men som ikke har etablerte bestander. Slik situasjonen er i dag er de fåtallige, og utgjør ingen trussel mot naturmangfoldet. Likevel finner vi eksempler hvor innførte arter har gitt store negative følger for naturlig tilhørende vilt. Mink er et eksempel på en innført fremmedart som utgjør en stor trussel for stedegne arter, spesielt bakkehekkende sjø- og våtmarksfugler. Også fremmede plantearter kan gi utfordringer, det kan være planter som utkonkurrere stedegne beiteplanter, eller planter som er giftige for våre viltarter. 

Effektene av nye arter er komplekse og vanskelig å forutsi. I flere tilfeller er det ikke kun arten i seg selv som utgjør en trussel, men også eventuelle sykdommer eller parasitter som følger med. Det er derfor forbudt å innføre fremmede arter og dyr fra andre land.