Lite håp for laksefisket

Lite håp for godt laksefiske i 2025

Aldri har det vært fanget færre laks i elvene enn i fjor.

Publisert: 30. januar 2025 kl. 13.34

I alt ble det fanget 45.000 laks, hvorav 15.000 ble gjenutsatt. I forhold til gjennomsnittlige fangst de 10 foregående årene var dette en reduksjon i fangsten på nærmere 60 %. Nedgangen har vært særlig tydelig siden sesongen 2020.

Figur: NJFF Kilde: SSB 

Det ble på grunn av frykt for svikt i innsiget i 2024, innført svært strenge regler i mange mellom- og storlakselver – mange ble helt stengt for fiske. Dette påvirket rimelig nok det endelige fangsttallet. Norsk Institutt for Naturforvaltning har, basert på beste tilgjengelige data, likevel vurdert at innsiget i mange vassdrag var så lavt at det er fare for at de ikke fikk tilstrekkelig med gytefisk (hunner) til å dekke elvas potensiale. Reduksjonen i fiske var derfor etter NJFFs mening et riktig grep.

Snart kommer Miljødirektoratets forslag til regulering av årets fiske. Miljødirektoratet har allerede bestemt at det i 2025 skal legges opp til en føre var-strategi i en del utsatte vassdrag. I løpet av kort tid vil forslaget fra direktoratet bli sendt på høring.

Alarmerende situasjon

Til tross for redusert fiske i 2024, viser de historisk lave fangsttallene en alarmerende situasjon for villaksen.

- Dette understreker behovet for umiddelbare tiltak for å beskytte både laksen, sjøørreten og sjørøya, sier Øyvind Fjeldseth, rådgiver i NJFF.

De bakenforliggende årsaker til den kritiske situasjonen for villaksen er kjente:

  1. Lakselus fra oppdrettsanlegg: Lakselus utgjør en betydelig og den mest akutte trusselen mot villaksbestandene. Infestasjon kan føre til høy dødelighet blant ungfisk på vei ut i havet.
  2. Rømt oppdrettslaks og genetisk innblanding: Rømt oppdrettslaks kan gyte med villaks, noe som fører til genetisk innblanding. Dette kan svekke villaksens tilpasningsevne og overlevelse i naturen.
  3. Klimaendringer og havforhold: Endringer i havmiljøet, som temperaturøkning og endret mattilgang, påvirker villaksens overlevelse negativt. For at bestandene skal håndtere dette er det viktig at vi gjør dem så robuste som mulig.
  4. Andre menneskeskapte påvirkninger: Fysiske inngrep som vannkraftutbygging og forurensning har også bidratt til nedgangen i laksebestandene. Disse faktorene kan redusere tilgjengelig gyte- og oppvekstområder for laksen.

Miljømyndighetene har på mange vis allerede brukt opp nær ett hvert reguleringsverktøy de har i verktøykassen sin.

Det er avgjørende at vi handler raskt og målrettet for å sikre en bærekraftig fremtid for villaksen i Norge. Det innebærer nye verktøy, og at modige politikere vil ta dem i bruk.

Forslag til tiltak:

  • Strengere regulering av oppdrettsnæringen: Få på plass krav om lukkede oppdrettsanlegg for å hindre spredning av lakselus og rømming av oppdrettslaks. Overgangen fra åpne merder til lukkede anlegg må akselerer kraftig. NJFFs krav er at en etter 2030 må få produksjonen inn i nullutslippsanlegg der også det vesentligste av avføring og næringsstoffer samles opp.
  • Forbedre laksens leveområder: Blant annet gjennomføre vilkårsrevisjoner med reelle miljøforbedringer, samt intensivere innsatsen for å forbedre fiskens leveområder.