Lyr
Lyr er en fiskeart i torskefamilien. Den mangler skjeggtråd og er underbitt. Sidelinjen er mørk og tydelig. Den buer markant nedover under første ryggfinne, og dette trekket gjør at man kan se forskjell på lyr og sei; seien har en rett og lys sidelinje.
Sei- og lyrfiske i Vikna
Lyren er en av de aller mest populære sportsfiskene rundt de britiske øyene. Den er rask og svært sterk, men ikke særlig utholdende. Nappet er som regel kraftig og momentant med påfølgende utras, altså en flott sportsfisk fra land og båt. Lyren kan likevel være stimfisk i gyteperioden, da de fleste har kontakt med fisken (vår/sommer). Får du én, kan det ofte være flere individer i det samme området.
Kaster du ut en sildesluk, er lyr en av de mest sannsynlige fiskene å få på kroken. Slik sett er lyr en utbredt fisk for sportsfiskere. Lyren befinner seg ofte i de frie vannmassene (pelagisk) mellom bunnen og overflaten, men kan også til tider være bunn-nær. Dette avhenger av temperatur og næringstilgang. Her jakter den på annen fisk, særlig sil, sild og andre mindre fiskearter. Den kan også spise kreps, krabbe og reker. Lyren står ofte helt inne langs stupbratte svaberg eller ved topper og skjær. Ellers kan den finnes på grunner lenger ut til havs. En odde ut mot åpent vann kan være en sikker fiskeplass. Sommerstid er lyren bitevillig, og den jakter gjerne inne i fjordene og kan befinne seg i nærmest alle vannlagene. Aktiv dorging kan være mest effektivt dersom man har båt.
Lyr har også blitt en populær fisk å fiske etter med flue. Spesielt gjelder dette når sjøørreten ikke er bitevillig. Hugget er kraftig, og du kan oppleve lange og brutale utras. Lyren er glad i agn med kraftige farger som gir god kontrast, og wobblere, sluker og fluer i gult, grønt eller rødt er gode valg om man fisker på dagtid. Når dagslyset forsvinner, er kontrastfarger som sort, brunt og mørkegrønt sikre valg.
I Norge finnes den langs hele kysten, men er mest vanlig langs vestlige og sørlige deler.
Lyren finnes fra overflaten og ned mot 200 meters dyp, og er en bunnfisk, det vil at den er bentopelagisk. Den liker seg best over hard bunn, gjerne i nærheten av land.
Lyren lever hovedsakelig av andre fisker. Den kan også ta krabber og reker.
Den blir vanligvis opptil 80 centimeter, sjelden over en meter. Lyren kan bli maksimalt 130 cm lang og 13 kg.
Lyren blir kjønnsmoden når den har nådd en størrelse på om lag 40 centimeter.
Lyren samles i stimer i gytetiden. Gytingen skjer om våren eller tidlig på sommeren. Kunnskapen om gyteplasser er begrenset.
Jakten på storlyren fra land
Jakten på storlyren fra land
Lyren er en av de aller mest populære sportsfiskene langs kysten i Norge, og det er det en god grunn til. Den er nemlig svært rask og sterk.