Lirype og fjellrype: 

Hele landet: 10. september - 28/29. februar.

Spesielle bestemmelser: Troms og Finnmark fylke og Narvik, og Evenes kommuner, samt den delen av Hamarøy kommune som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden i Nordland fylke: 10. september - 15. mars.  

Rypejakta omtales ofte som folkejakta i Norge. Intet annet vilt felles i så stort antall. Totalt ble 176 500 ryper felt i løpet av jaktåret 2020/2021, noe som er en oppgang på 18,2 prosent fra året før.
Det fordeler seg på 126.800 liryper og 49 700 fjellryper.

Det er et betydelig færre antall felte ryper enn for 20 år siden. Bak dette ligger det blant annet en endring i holdning om uttak blant rettighetshavere og rypejegere med innførsel av kvotebegrensninger per jeger og lokalt kanskje også svakere bestander.

Jakta foregår for stående hund (setterrasene, pointer og vorsteher). Uten hund drives den som støkkjakt, særlig på fjellrype som ikke trykker for hund.

I august hvert år takseres det ved hjelp av stående fuglehunder ryper og skogsfugl langs forhåndsdefinerte takseringslinjer over hele landet. I Hønsefuglportalen registreres og lagres det aller meste av dataene fra disse takseringene. Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

- Takseringene gir et kunnskapsgrunnlag for hvordan rypa kan forvaltes under jakta, for eksempel ved å utstede kvoter for maksimalt uttak per jeger. Det er etterhvert blitt vanlig for jegerne å forholde seg til dags- eller sesongkvoter. Slik sikrer den ansvarlige rettighetshaveren at uttaket ikke overskrider fuglebestandenes bæreevne, og jegeren kan jakte i visshet om at han eller hun ikke utgjør noen trussel for bestanden, sier Eldar Berli, generalsekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund.  

-Samarbeidet mellom landets største tilbydere av rypejakt og jegerne gjennom Hønsefuglportalen er et eksempel til etterfølgelse. Norsk viltforvaltning er et treparts samarbeid der myndigheter, rettighetshavere og jegere alle bidrar til en kunnskapsbasert viltforvaltning til alles beste.

Snarefangst foregår i vintermånedene på snødekket mark. Måten snarene blir utformet og satt på varierer en hel del. Det er lokale tilpasninger og erfaringer over lang tid som har utviklet metodene.

• Snarefangst har røtter langt tilbake i tid. Rypene fanges mens de vandrer på bakken på leting etter mat i bjørkekratt, vinterstid.
• Snarene er enkle, effektive fangstinnretninger som rypa stikker hodet inn i og som strammes til når rypa forsøker å komme seg løs igjen.
• Rypa dør av blodpropp i hjernen
•  For å lokke rypa inn mot snarene, settes det opp ledegjerder av bjørkekvist.