Alpinsk dachsbrake

Alpinsk dachsbracke er en fryktløs, selvsikker og kraftig drivende jakthund, bygget for å komme seg lett frem i krevende terreng. Hovedbruksområder er rådyr- og hjortejakt med løshund og ettersøk.

Egenskaper
Den karakteristiske, langstrakte og godt balanserte kroppen har korte, sterke bein, robust og smidig kropp og kraftig hale. Den har relativt korte drev, sjelden mer enn en time, og driver i et sakte til moderat tempo. Losen er tydelig og lett å høre, og den tette, korte pelsen gjør hunden egnet til å arbeide i all slags vær.

Som sporhund/ettersøkshund er rasen spornøye og utholdende. Den søker kontakt med fører i arbeidet sitt, er intelligent og lettlært. I tillegg til å bli en trofast jaktkamerat vil den Alpinske Dachsbracken være trygg, rolig og kjærlig i familien. I starten kan den være noe reservert overfor fremmede.

Visste du at: 

  • Rasen kan lett læres opp til å apportere* på land og i vann.

  • Rasen er energisk som valp og unghund.

  • Med riktig trening, mental stimulans* og bruk blir rasen rolige og tillitsfulle familiehunder.

  • Boghøyde* 34-42 cm, vekt ca. 15-18 kg.

  • Levetid: 12-14 år.

  • I Norge fødes det ett til to valpekull årlig. 

Historikk
Rasens hjemland er Østerrike, der navnet er alpenlandische dachsbracke. Rasen er et resultat av krysninger mellom basset hound og lokale vorstehhunder, med mulig innkrysning av lokale støvere. Formålet var å skape en hendig hund for sporing og langsom driving av hjortedyr, velegnet for arbeid i høyfjellstrøk. Først i 1975 fikk rasen sin egen standard i FCI.

*Begreper og forklaringer