Jakthundraser

Jakt med hund har lange tradisjoner i Norge og foregår ofte med hund. Det finnes mange raser der man gjennom målrettet avl og trening har utviklet hunder med særegne kvaliteter. Her finner du vår guide til jakthundraser og jaktformer de brukes til.

Hvilken hund skal jeg velge?

Hvilken jaktform
Deles vanligvis inn i fuglejakt, småvilt- og storviltjakt. Jakthunder brukes ved jakt på mange ulike jaktbare arter, først og fremst elg, hjort, rådyr, trykkende fugl, hare, rødrev og annet småvilt, samt rovvilt. Hva du praktiserer påvirker gjerne hvilken type hund du velger.

Undersøk nøye
Når du har bestemt deg for jaktform, type jakthund og rase, bør du velge en selger hvor du får informasjon om hvor og hvordan hunden ble avlet. Det er mange hunder som selges på nettet, og noen er ikke avlet på forsvarlig måte. Dessverre kan slike valper ha alvorlige sykdommer, defekter, eller jaktlige mangler. Jo bedre du forbereder deg jo større er sjansen for at du får den riktige valpen for deg og ditt behov.

Husk derfor å undersøke nøye når du skal kjøpe hund, NKK og raseklubber skal ha oversikt og informasjon, både om helseutfordringer og om hvilke helseundersøkelser som kreves eller anbefales for avlshunder. Ytterligere informasjon finnes i databaser i inn- og utland.

Stort behov for mosjon, aktivisering, stimulans, og samvær med flokken
De fleste jakthundraser trenger mye mosjon, blant annet for å fungere optimalt som jakthunder og for å være tilfredse, harmoniske familiehunder. Like viktig som fysisk fostring er mental stimulans eller aktivisering. Hva som er god mental stimulans for jakthunden varierer mellom jakthundtypene og -rasene. Generelt vil oppgaver der hunden får bruke noen av de jaktlige egenskapene være stimulerende. Dette kan for eksempel være nesearbeid, søksarbeid/lete og finne, apport/hente og levere.

En lykkelig jakthund er den som får bruke egenskapene den er avlet frem for å ha.

Småviltjakt
Småvilt omfatter alle viltarter som ikke er storvilt. Dette inkluderer jaktbare fugler og arter som hare, rødrev, bever og mårdyr, unntatt jerv. Det er kun et fåtall av disse artene som det er lov å jakte på, og for alle jaktbare arter er det fastsatt spesifikke jakttider.

Småviltjakt med hund innebærer mange forskjellige jaktformer, hvor ulike typer jakthunder er spesialisert til jakt på sine respektive viltarter. De vanligste hundetypene brukt i småviltjakt er:

Løs på drevet halsende hund
Kortdrivende hund
Støtende hund
Treskjeller
Hihund

I tillegg er det vanlig å bruke apporterende hunder, eller apport-trente hunder, til å finne, hente og levere påskutt vilt. Fuglejakt er en svært populær form for småviltjakt og vil bli nærmere belyst i et eget avsnitt.

Løs på drevet halsende hund
Småviltjakt med drivende hunder skjer ved at hunden slippes ut i fritt søk, eventuelt at hunden slippes på spor. Hundene kjennetegnes ved å være svært spornøye og gode på å ta kalde spor. Når hunden finner vilt, vil den begynne å lose* og drive dyret foran seg. Dette er en vanlig jaktform på arter som hare, rødrev og gaupe. Bruken av løs på drevet halsende hund er regulert gjennom lovverket i Viltlovens § 23.

Vanlige raser er de norske rasene dunker, hygenhund og haldenstøver, svenske og finske støverraser, samt beagle, drever og bassetrasene du finner i oversikten med rasebeskrivelser.

Kortdrivende hund
Jakt med kortdrivende hund foregår ofte ved at hunden ved å forfølge viltet presser det mot en postrekke. Hunden arbeider i utgangspunktet ganske likt som støtende hunder, men med mye større vidde og dybde i revieringen enn støtende hund. Kortdriveren skal heller ikke ha ro i oppflukt/utsprang, slik støtende hunder skal. I tillegg til å støte ut småviltet skal kortdriveren forfølger det med los i noen få minutter. Hunden skal ha god kontakt med fører og dersom viltet drar ut av terrenget skal hunden returnere til fører. På småviltjakt kan drevtiden være mer enn fem minutter og hundens boghøyde kan være mer enn 41 cm. wachtelhund med sin boghøyde på mer enn 41 cm, og en drevtid på fem til femten minutter, er et eksempel på en rase som brukes som kortdriver på småviltjakt. wachtelhund og tysk jaktterrier brukes som kortdrivende hund på småviltjakt.

Støtende hund
Støtende jakthund kan benyttes ved jakt på de fleste viltarter, og er særlig egnet i mindre skogsområder eller viltrike områder ved jakt på fugl/småvilt som trykker. Alt vilt innenfor førerens haglehold skal hunden lokalisere, finne og støte opp/ut, for så å forbli rolig under viltets flukt. Hunden skal raskt, systematisk og selvstendig avsøke terrenget etter vitring, støkke fugl/ annet småvilt, og bråstoppe ved oppflukt/utsprang slik at fører får skuddsjanse. Hundens søksbredde skal ikke overstige haglehold. Hunden må arbeide stille slik at viltet ikke blir var ekvipasjen, den må søke nøye slik at vilt ikke forbigås, og den må søke raskt slik at viltet velger å trykke i stedet for å ta til beins/til vingene, inntil det er på førers haglhold. Jaktformen forutsetter at hunden lar seg dressere til å overholde søksbredde og behersker ro i oppflukt/utsprang. I tillegg til å støkke viltet vil den støtende hunden vanligvis brukes til å apportere* påskutt vilt.

Aktuelle raser som benyttes er jaktcocker, jaktspringer og tysk jaktterrier.

Treskjeller
Treskjellere blir hovedsakelig brukt på skogsfugljakt, men også til jakt på mår og ekorn. Les om treskjellerens arbeidsmåte i avsnittet Fuglejakt med treskjeller. Det er vanligvis finsk spets og norrbottenspets som blir brukt til denne jaktformen.

Hihund
Hijakt er jakt på vilt som har gått i skjul under bakken, eller når viltet har søkt tilhold i hiet på dagtid. Jakten kan utføres på flere måter. Hihunden kan slippes inn i kjente hilokaliteter, eller den kan brukes sammen med en drivende hund som har forfulgt viltet til hiet.

Hihunder brukes på to måter: som sprenger eller forligger.

Sprenger: En sprenger skal presse viltet ut av en av hiets åpninger mens jegeren venter utenfor. Hunden finner viltet, gjør korte fremstøt, og trekker seg ut, kanskje for å finne en annen inngang og gjenta prosessen. Dette får ofte viltet til å forlate hiet, og jegeren får en skuddsjanse. Sprengere brukes vanligvis på rev, men kan også få mårhund til å forlate hiet. Vanlige raser er fox terrier, border terrier og tysk jaktterrier.

Forligger: En forligger skal holde viltet i hiet til jegeren ankommer. Hunden finner viltet, legger seg ned og loser for å holde viltet rolig. Jegeren kan da grave seg ned til viltet, løfte ut hunden og avlive viltet. Forliggere brukes normalt på grevling og mårhund, eller på skadet/såret rev, som sjelden forlater hiet selv om en sprenger jobber med dem. Typiske raser er dachshund, samt enkelte fox terrier, border terrier og tysk jaktterrier med moderat rovdyrskarphet.

Hihunder må ha en viss skarphet, men skal aldri være så skarpe at hunden kommer i kamp med rovdyret.

Småviltjakt med bruk av apporterende hunder
Apporterende hunder brukes til å lokalisere, hente og levere påskutt vilt til fører. Apporterende raser er retrieverrasene, spaniels og wachtelhund. Andre raser kan læres til å hente påskutt vilt.

Fuglejakt er jakt på jaktbar villfugl. Det viktigste fugleviltet i Norge er rype, men det jaktes også mye på skogsfugl, gjess og ender, rugde, ringdue og trost. Til fuglejakt brukes først og fremst høyt spesialiserte stående fuglehunder, samt treskjellende og støtende hunder.

Fuglejakt med stående fuglehund

På rype- og skogsfugljakt er stående fuglehunder mest brukt i Norge. Hunden slippes ut i søk etter fugl, finner fuglen, fryser til og tar stand når den kjenner lukten. Hunden står i stand til fører/jeger kommer opp, og på kommando avanserer hunden frem og reiser fuglen, slik at jegeren får skuddsjanse. I Norge forventes det også at stående fuglehunder apporterer påskutt vilt. Vanlige raser inkluderer engelsk setter, irsk setter, irsk setter rød og hvit, gordon setter, pointer, breton, vorstehhund korthåret, strihåret og langhåret, og kleiner münsterländer. Grosser münsterländer, weimaraner, italiensk spinone og bracco italiano er også representert.

Fuglejakt med treskjeller

Treskjellere søker etter fugl i terrenget, støkker den, følger fluktretningen og finner fuglen i treet der den har søkt tilflukt. Hunden markerer fuglen og holder oppmerksomheten ved å halse til jegeren er på plass. Treskjellere brukes hovedsakelig på skogsfugljakt, men også til jakt på mår og ekorn. Vanlige raser er finsk spets og norrbottenspets.

Fuglejakt med støtende jakthund

Støtende jakthunder er spesielt egnet for mindre skogsområder eller viltrike områder med trykkende fugl. Hunden søker effektivt etter fugl innenfor haglehold, støter opp fuglen og forblir rolig når fuglen er på vingene. Hunden holder seg i ro til fører gir signal om å apportere eller gjenoppta søket. Aktuelle raser er jaktcocker og jaktspringer (spaniels av jakttype).

Fuglejakt med apporterende hund

Apporterende hunder brukes til å finne og hente inn påskutt fugl og levere den til fører. De skal apportere alle typer fugl både på land og i vann, og brukes mest ved due-, and- og gåsejakt. Retrievere, spaniels og wachtelhund er typiske apporterende hunder. Stående fuglehunder skal også kunne trenes til å apportere fugl de har jaktet på.

Storviltjakt i Norge inkluderer jakt på elg, hjort, villrein, rådyr, og villsvin, samt rovviltjakt på bjørn, ulv, jerv og gaupe. Storviltjakt kan foregå på ulike måter, først og fremst med spisshunder og kortbeinte drivende hunder.

Storviltjakt med løshund

Løshundjakt innebærer at hunden slippes løs for å søke etter vilt. Når hunden finner viltet, begynner den å lose for å holde dyret i ro og varsle jegeren om hvor det er. Dette gir jegeren muligheten til å snike seg innpå viltet. Løshundjakt er den vanligste formen for elgjakt. Vanlige raser inkluderer norsk elghund grå, norsk elghund sort, jämthund, karelsk bjørnehund og øst- og vestsibirsk laika. Denne jaktformen brukes også til jakt på bjørn og jerv.

Storviltjakt med bandhund

Bandhundjakt utføres ved at hundefører går med hunden i sele og line, søker etter vitring og lokalisere viltet gjennom lukt, lyder og bevegelser. Når hunden finner viltet, leder den jegeren raskt og lydløst til skuddhold uten at viltet oppdager dem. Hunden gir ingen lyd. Trene opp en god bandhund kan ta flere år. Vanlige raser for denne jaktformen er norsk elghund grå og norsk elghund sort. Denne jaktformen passer for mindre jaktterreng eller ulendt/kupert terreng hvor ekvipasjen kan holde seg skjult.

Posteringsjakt

I posteringsjakt krysser jeger og hund terrenget for å jage elgen mot en postrekke. Når de finner spor etter elg, sporer hunden dyret mot jegerne på post. Denne jaktformen brukes mest til elg og hjort, men blir også vanligere for villreinjakt. Ved jakt på villrein i kupert terreng brukes bandhund som finner vitring og leder jegeren til reinen. Vanlige raser er norsk elghund sort og norsk elghund grå.

Løs på drevet halsende hund

For jakt på rådyr og hjort kan drivende hunder med en boghøyde under 41 cm brukes. Vanlige raser inkluderer dachshund, drever, beagle, terrierrasene, basset-rasene og dachsbracke-rasene. Drevetiden varierer, men drever, beagle og dachs kan drive noen timer, mens bassetter, dachsbracker og terriere vanligvis driver under en time.

Hjortejakt med støtende/kortdrivende Hund

Kortdrivende hunder med boghøyde over 41 cm brukes i mindre, viltrike områder. Disse hundene driver viltet i maks fem minutter. Raser som brukes inkluderer Vorstehrasene, Munsterländere, andre kontinentale stående fuglehunder og enkelte spaniels. Hunder med drevtid over fem minutter defineres som løs på drevet halsende hund, og kan ikke lovlig brukes på hjort og rådyr hvis boghøyden overstiger 41 cm.

Apportere: Hunden søker etter, lokaliserer og bringer et påskutt eller skadet vilt tilbake til fører.

Boghøyde: Hundens høyde målt der forbeina møtes ved nakkeroten/skulderen.

Dobbelt ekvipasje: En dobbelt ekvipasje består av fører og to hunder hvorav den ene sporer i sele/line og den andre slippes for å kunne stille viltet inntil jegeren kommer for å avlive det.

Drivende hund/løs på drevet halsende hund: Jakthund som løper løs og driver viltet foran seg mens den gir lyd (bjeffer/loser).

Ettersøk: Å søke etter for å finne skadet eller påskutt vilt slik at det om nødvendig blir avlivet så raskt og effektivt som mulig.

Feltsøk: Se reviering.

Kortdrivende hund: Jakthund som i et avgrenset område revierer selvstendig, støter ut og driver vilt, med los, i et kort drev på ca 5-15 minutter, vanligvis mot en postrekke. Kortdriveren skal avbryte dersom viltet tar ut av terrenget.

Mental stimulans: At hundens kognitive evner blir brukt, inspirert eller utfordret på en måte som hunden opplever lystbetont og stimulerende.

Postrekke: Jegere som tar oppstilling i en rekke i påvente av at viltet skal drives mot rekken.

Rapportere: Jakthunden returnerer til fører for å signalisere at den har påvist vilt og leder fører til viltet.

Reviere: Systematisk å avsøke et terrengavsnitt der mønster vil variere med vind og terrengtype.

Slipphund: En ettersøkshund som slippes for å stille viltet inntil jegeren kan komme og avlive det.

Støkke: Det at jakthunden får en fugl på vingene.

Støte/støting/støtende: For drivende hunder: Å gi los, dvs å lage lyd under forfølgelse av viltet. For støtende og apporterende hunder: Å støkke eller skremme ut/opp vilt/fugl, uten å lage lyd.

Stålos: Jakthundens halsing (gjøing) når viltet har stanset, eller gått i hi, eller klatret opp i et tre.