Irsk rød og hvit setter

Irsk rød og hvit setter skal jakte med iver, fokus, kløkt og presisjon, og skal derfor være gode viltfinnere. Når den finner vilt tar hunden enten en sikker og bestemt stand, eller trekker an mot en stand, avhengig av vitringsforhold og avstand til fuglen. Stående eller sammenkrøpet stand er like vanlig, og dersom standen er brå og tett på viltet vil hunden ofte krype sammen eller legge seg flatt i terrenget, intens og urørlig, med hodet opp og fremover. Irsk rød og hvit setter er lettlært, pålitelig og selvsikker. Hjemme er rasen en vennlig, godlynt og rolig familiehund.

Visste du at: 

• I Norge ventes det at rasen kan apportere* påskutt fugl.

• Rasen er energisk som valp og unghund.

• Med riktig og tilstrekkelig mosjon, trening, mental stimulans* og bruk blir rasen rolige og harmoniske familiehunder.

• Boghøyde* 57-66 cm, vekt 16-25 kg.

• Levetid 10-13 år.

• I Norge fødes det bare sporadisk valpekull.

Historikk: 
Irsk rød og hvit setter regnes av mange som originalsetteren og som opphavet til alle de moderne setterrasene. Irsk setterens opphav var lokale spaniels som ble brukt på jakt helt tilbake til 1300-tallet, men allerede på slutten av 1600-tallet var den irske setteren etablert, som tofarget jakthund. Ved seleksjon i avlen på 1800-tallet ble den helrøde irske setteren utviklet og svært populær, mens den irske røde og hvite setteren kun ble brukt som lokale jakthunder og avlet på av bønder og landeiere i Irland. Eter at The Irish Red Setter Club oppsto i 1882, og rasestandar-den for den helrøde rasen kom i 1886, forsvant nesten den Irske røde og hvite setteren. Etter et langvarig arbeid for å bevare og reetablere rasen ble The Irish Red and White Setter Society etablert i 1944. Først i 1988 ble det registrert import av irsk rød og hvit setter til Norge. Rasen er en høyt verdsatt stående fuglehund, men fortsatt fåtallig i Norge.

*Begreper og forklaringer