Irsk setter
Irsk setter er en hardfør, utholdende og allsidig stående fuglehund med stor jaktlyst. Den egner seg godt både på fjellet og i skogen, og verken utfordrende terreng, vind, ruskevær eller vintervær hindrer en irsk setter i arbeidet. Hovedbruksområdet er jakt på trykkende fugl.
Irsk setteren er selvsikker og viljesterk, og hos en del "irske" skal evnen til å rapportere være bevart. De kan holde god kontakt med eier, men dersom eier ikke følger opp hunden når den løper løs på tur kan den oppleves som egenrådig og vel selvstendig når den senere jakter ut i terrenget uten kontroll. Standinstinktet er vanligvis godt. Gemyttet er robust, og siden rasen kan oppleves som litt sta trenger den en tydelig og konsekvent eier/jeger. Hjemme er Irsk setteren en glad, vennlig og sosial familiehund som elsker å arbeide.
Visste du at:
• I Norge ventes det at rasen kan apportere* påskutt fugl.
• Rasen er energisk som valp og unghund.
• Med riktig og tilstrekkelig mosjon, trening, mental stimulans* og bruk blir rasen rolige og harmoniske familiehunder.
• Boghøyde 55-67 cm, vekt 24-32 kg.
• Levetid 12-15 år.
• I Norge fødes det flere enn 50 valpekull årlig.
• Det finnes Irsk Setter linjer som ikke blir brukt på/er avlet for jakt.
Historikk:
Irsk setter er en irsk rase, og som andre setterraser stammer den fra "setting" spaniels (setting betyr å ta stand). Utover 1800-tallet ble spesielt den røde og hvite fargevarianten populære jakthunder i Irland, og blant oppdrettere oppsto det et ønske om å renavle en helrød settertype ut fra den irske røde og hvite setteren, og på slutten av 1800-talet var det bare anledning til å vise de helrøde på utstilling. Mye kan tyde på at gode jakthunder ble utelukket fra avl på grunn av feil farge. På begynnelsen av 1900-tallet kom de første irsksetterne til Norge. Fridtjof Nansen brukte dem til jakt og bidro derved til å stimulere interessen for rasen som jakthund. Idag er rasen en meget populær jakt- og familiehund. I flere land er rasen delt i en jaktvariant (working) og en show variant.