Wachtelhund
Wachtelhunden er en svært allsidig jakthund med sterke jaktinstinkter. Den avsøker raskt, effektivt og selvstendig anviste skogområder etter vilt. Den driver støkket vilt med godt hørbar og rikelig losføring i inntil 15 minutter, men avbryter drevet og returnerer dersom losdyret tar ut av området.
Rasen brukes først og fremst på klauvvilt, men driver også hare, rev og villsvin. Egenskapene gjør rasen velegnet for posteringsjakt i kulturlandskap eller mindre skogteiger. Hunden holder god kontakt med fører og er dirigerbar, derfor minsker risikoen for at områder lenger unna blir avsøkt uten at postene har fått flyttet seg. Den er en dyktig svømmer, har en sterk sporinteresse, og arbeider spornøye. Den er rask og viltskarp, og noen wachtelhunder har anlegg for stålos ved eller rapportering* av dødt vilt. Rasen er svært lettlært, men egenrådig, og eieren må gjøre seg fortjent til hundens respekt for at den skal adlyde. Hjemme er rasen trygg og harmonisk, og den vil knytte seg sterkt til eieren sin.
Visste du at:
• Rasen kan lett læres å bli en god apportør* på land og i vann.
• Rasen egner seg godt til ettersøk*.
• Rasen er energisk som valp og unghund, men med riktig og tilstrekkelig mosjon, trening, mental stimulans* og bruk blir rasen rolige og harmoniske familiehunder.
• Boghøyde* 45-54 cm, vekt 18-25 kg.
• Levetid 12-14 år.
• I Norge fødes det 2-5 valpekull årlig.
Historikk:
Rasen er tysk og anses for å være svært gammel. Det antas at rasen har et opphav i kort- og langhårede hønsehunder som ble brukt i middelalderen. Hønsehundene antas å være opphavet også til settere, vorstehere, spaniels og munsterländere. Rasen ble brukt til vakteljakt, sammen med falker, og rasenavnet har utspring i datidens bruk. Eldre jaktlitteratur beskriver jakthunder som ligner wachtelhunden av utseende og som allerede på begynnelsen av 1800-tallet ble brukt til å støte opp/ut vilt. Rasen har vært stambokført i hjemlandet siden begynnelsen av 1900-tallet.