Cocker spaniel
Cocker spaniel av jakttype er en renavlet støtende og apporterende jakthund, rask, fryktløs og samarbeidsvillig med sterke jaktinstinkter og svært god viltfinnerevne. Hovedbruksområdet er jakt på trykkende fugl og småvilt.
Evnen til å reviere* kun innenfor haglehold, og ro i oppflukt/utsprang er ikke medfødte egenskaper, men rasens trenbarhet og samarbeidsevne gjør at den med riktig opplæring utfører oppgavene med den største iver. Rasen er svært lettlært, men sta og oppfinnsom, og føreren må gjøre seg fortjent til cockerens respekt for at den skal adlyde. Hjemme er den hengiven og oppmerksom, og vil helst være sammen med føreren hele tiden. Tilknytningen til fører er en forutsetning for trenbarheten og disiplinen som kreves i jakten.
Visste du at:
• Jaktinstinktene utvikles tidlig.
• Rasen kan lett læres opp til å apportere* på land og i vann.
• Cockeren vil utnytte ethvert øyeblikks uoppmerksomhet fra fører til sin egen fordel.
• Rasen er svært energisk som valp og unghund, men med riktig og tilstrekkelig trening, mental stimulans* og bruk blir rasen rolige og harmoniske familiehunder.
• Vekt ca. 10-17 kg.
• Levetid 12-14 år.
• I Norge fødes det 30-60 valper årlig.
Historikk:
I rasens hjemland, Storbritannia, ble ulike spaniels brukt som jakthunder allerede før skytevåpen ble tatt i bruk på jakt. Alle ble kalt "land spaniels" og ble brukt til å støte opp trykkende fugl som ble fanget i nett eller av jaktfalker. Først fra slutten av 1800-tallet ble britiske spaniels avlet som separate raser, og cockeren fikk navn etter rasens bruk, på rugdejakt (woodcock). Fra samme tid har jaktcocker vært avlet som egen populasjon uten innkrysning av rasens showvariant, med enkelte unntak. Rasen engelsk cocker spaniel ble anerkjent av The Kennel Club allerede i 1892. Rasen er delt i en jakt- og en showvariant (selskapshund), og jaktcocker er jaktvarianten av rasen.